- Fjern Norges tollmurer!

På Unge Venstres landsmøte har jeg foreslått en uttalelse som går på en norsk, unilateral handelsliberalisering. Debatten gikk i går. Den er revolusjonerenede i dens fokus bort fra WTO og mer på unilateral handelsliberalisering. Den gir et signal om at Unge Venstre ikke vil vente på internasjonale forhandlinger før en liberalisering av handelen skjer, men at man bør gjøre det nå.

Den sender også et signal om den merkantilistiske tanken om at eksport er bra, mens import er dårlig. Det er en helt nødvendig endring i oppfatningen blant verdens nasjoner for at friere handel og globalisering igjen skal få det momentum har hatt i etterkrigstiden.

Jeg håper alle som har stemmerett på Unge Venstres landsmøte skal vedta denne uttalelsen i morgen:

“Uttalelse til Unge Venstres Landsmøte 2009:

Fjern Norges tollmurer

Globalisering og handel har muliggjort at millioner av mennesker har handlet seg ut av fattigdom. Fri handel muliggjør at land utnytter sine komparative fortrinn som fører til en utvikling alle tjener på både gjennom en økt økonomisk levestandard og kortere avstand mellom verdens befolkning.

I etterkrigstiden har GATT og WTO fungert som en internasjonal arena med mål om redusere internasjonale handelsbarrierer. Med sine forhandlingsrunder har de bidratt til å åpne verdensmarkedene betydelig, og spiller også en stor rolle i avgjørelse av handelstvister.

WTO har derimot store svakheter ettersom det baserer seg på konsensus blant organisasjonens 153 medlemsland. Dette gjør at mange unntak og særordninger lages for at en runde skal gå igjennom. Det er også en tidkrevende prosess.

Unge Venstre mener Norge ikke kan vente på WTO for å åpne opp våre markeder mot resten av verden. Norge og EU må kutte egne handelsbarrierer uavhengig av de internasjonale handelsrundene. Slik åpner Norge opp for at alle land som vil handle med oss får lov, og begge landene vil tjene på dette i form av kjøp og salg av varer. “

‘Sosial dumping’ (?)

Hva er sosial dumping? Spørsmålet er kanskje ikke like lett å besvare som man først skulle tro. Er det å gi uakseptabelt lave lønninger til arbeidsinnvandrere, eller er det at norske lønninger ‘dumpes’ ned? Det som hvertfall er helt sikkert, er at det har noe med EU å gjøre. Et raskt søk i landets papiraviser opp igjennom tidene viser at ordet sosial dumping forekom før EU-avstemningen i 1994, og at det har eksplodert i bruk før-, og under øst-utvidelsen av EU. Siste år her er 2008. Første gang søkemotoren fant ordet var i 1985. Men det var ikke før i 1989 at det regelmessig var tilstede. (long shot: Berlinmuren og øst-tyskland?)

Hva skyldes at disse debattene kommer opp før avstemninger i EU? Er det da fagforeninger får en sterkere frykt for konkurranse fra utenlandsk arbeidskraft? Eller er det viktigere å drive solidaritetsarbeid når polske arbeidere kan risikere å måtte komme til Norge for å jobbe?

Antall avisoppslag om sosial dumping

My world is flat

Akkurat nå sitter jeg rundt et leirbål i tessungdalen, indre Telemark. Jeg hører sauer rundt meg, og lokalbefolkningen har en så brei dialekt at frøken brustad ville vært stolt. I dag har jeg padlet austbygdåa, en elv kjent blandt padlere som perlen av telemark. i tillegg til dette fikk jeg i kveld, ved leirbålet, en mail fra unge venstres hviterussiske samarbeidspartnere angående en rapport fra et felles prosjekt. Enda bedre, jeg kunne oversette hans erfaringer som var skrevet på russisk via babelfish, for så å lime dette inn i prosjektrapporten – alt sammen har foregått ved leirbålet! Det er på tide kalle seg internettifisert.

Etter den dyrebare erfaringen jeg fikk av å glemme igjen laptopen på hytta tidligere i sommer, bestemte jeg meg for å bli så lite avhengig av en bestemt maskin som mulig. Nå bruker jeg Google Docs dersom jeg skal skrive et dokument, e-posten min blir automatisk synkronisert med alle de maskinene jeg bruker oftest (den kan selvfølgelig også sjekkes på nettsider), og kalenderen min er nå på google sine hjemmesider, og lastes også ned til laptop og mobil. Det virkelige gjennombruddet var allikevel på fredag, da jeg gikk til innkjøp av den nye iPhonen – slik at jeg kan ha internett tilgjengelig så lenge jeg har mobilnett – til en pris selv en student kan ta seg råd til! Så etter å ha lest en stund i The world is flat av Thomas Friedman vil jeg gjerne hoppe på ordbruken hans: Im wireless and always in touch with friends from all over the world – I have been flattened.

Det er utrolig hva utviklingen av teknologi har gjort for oss mennesker. Å ordne til rette de instutisjoner i samfunnet slik at både du og jeg kan strekke oss stadig lengre etter det vi vil ha, er noe av det viktigste liberalismen kan bidra med. Slik kan den legge til rette slik at mennesker kan leve sine ønskede liv: som aksjemegler, sauebonde i tessungdalen eller padlende i samme dal. I en tid hvor sosialister forsøker å latterliggjøre frie markeder, roper land som India og Hviterussland etter mer handel som en del av løsningen på krisen. Globaliseringsmotstandere blir stadig svakere og forsøker å bruke finanskrisen som et siste argument mot frihandelen til ingen nytte – godene med en flat og globalisert verden har aldri før vært tydeligere, og de blir bare tydeligere.

Diskriminering for enhver pris

Ingen er for diskriminering. Forskjellsbehandling av mennesker er noe det moderne mennesket mener hører fortiden til. Slikt skal bort: rase-, hud-,  og kjønns-diskriminering er ting som hører til huleboermennesket, vil noen hevde. Jeg er selvfølgelig enig.

Allikevel ser det ut til at stadig flere praksiser går inn under begrepet diskriminering. Under slagordet universiell utforming betegner Likestilling- og diskrimineringsombudet (LDO) stadig flere praksiser som diskriminerende. I Aftenposten i dag: ei svaksynt dame som trenger en lydbasert bankkalkulator. LDO hevder det er diskriminerende at hun skal betale mer for kalkulatoren fordi hun bare ønsker å gjøre det samme som alle andre – betale regninger på internett.

Et altfor utvidet diskrimineringsbegrep
Det er betenkelig å utvide begrepet såpass. Hun ber om en helt annen tjeneste av banken, et system som koster mer. Det blir derfor feil å hevde at noe slikt er diskriminering. For Likestillingsombudet derimot, skal ikke økonomiske faktorer spille noen rolle, noe de også viste da de ønsket at ingeniører og sykepleiere skulle ha samme lønn på grunnlag av utdanningsnivå – arbeidsmarkedet spilte ingen rolle.

For å gå tilbake til saken: Sjefen selv i Sparebanken Øst sier det godt: “i utgangspunktet ønsker vi ikke å kryssubsidiere produkter. (…) Prisen er basert på bankens reelle kostnader på brikken, og de må banken få dekket”. For å si det enkelt, den vanlige kalkulatoren og hørselskalkulatoren er to forskjellige produkter for banken – nettopp slik frisører tar forskjellig pris på kvinner og menn.

Hvem skal så betale?
Å kreve at banken skal måtte betale ekstra for funksjonshemmedes dyrere løsninger er et skadende inngrep i markedet. Dersom banken fikk mange hørselskadede ville det svekket konkurranseevnen deres og de ville tapt i konkurransen med andre banker.

Hvis hun har råd, bør hun betale det selv. Det er ingen grunn til å gi bistand til noen som klarer seg uten den. Hvis hun ikke klarer det bør man heller rope på frivillige og myndigheter, slik at de kan støtte henne økonomisk. Da blir alle kostnadene synlige, og i siste tilfellet vil den økonomiske byrden for hørselskalkulatoren fordeles utover hele befolkningen istedenfor bare bankkundene.

Moralen på visa vil kanskje være: dersom myndighetene ønsker å forbedre levevilkårene til en person, bør de fokusere på å øke kjøpekraften til denne personen. Slik sikrer man et mest mulig nøytralt og diskrimineringsfritt (for bankene) marked hvor særstilte kostnader blir gitt direkte til de som trenger det – og ikke gjennom avanserte regler.

Ku-kunst

Tine inviterer alle til å lage sin egen litago-ku på nettsidene sine i et ledd for en ny kampanje. Pirate Bay-kua ligger på topp med over hundretusen “kudos”, eller stemmer om man vil. Jeg har laget en med politisk motiv, og hittil har den ikke blitt klassifisert som verken provoserende eller støtende slik at den kan slettes av Tine. For å kunne få denne kua produsert i ekte plast eller papp trenger jeg flere kudos, for jeg tviler på at meierigigantens jury noen gang vil kåre min ku verdig en produksjon (dette er den andre måten å få produsert den på). I skrivende stund har jeg kun fått inn 5 kudos, så da er det inn og stem som gjelder!

God sommer!

Mitt bidrag til ku-kunsten

Pris for èn arbeidsplass: NOK 1.3 mill.

I dag begjærte General Motors sin konkurs. Med 90 milliarder i netto gjeld (172 i lån, 82 i eiendeler ifølge Bloomberg), var det ingen overraskende konkurs. Selv mynighetenes krisepakke på 20 milliarder hjalp ikke giganten ut av situasjonen. Store restrukturinger kommer, og mye vil bli solgt ut av firmaet slik at GM kan overleve i en lettere form. GM har blitt kritisert for å være gammeldagse i bilindustrien, og mens Toyota og andre asiatiske merker har satser mer miljøvennlig, har GMs merker fortsatt satsningen på SUVs og bensindyre biler, noe som de tapte stort på da oljeprisen var høy. I tillegg har bedriften vært generellt dårlig til å styre sine kostnader.

Dyre arbeidsplasser
Til tross for dette er enda en redningspakke på vei. Obama-administrasjonen ønsker 30 nye milliarder dollar inn i det nye firmaet. Da vil det totalt sett ha gått med 50 milliarder dollar i pengesluket. Argumentet er å trygge de arbeidsplassene som befinner seg i bedriften – som er 230 000 globalt, skal man tro NTB-meldingen i dag. Det vil si at prisen på en arbeidsplass er 1.35 millioner kroner – selv om mange av de uansett er meldt å bli borte.

Å spytte inn så mye penger for et så usikkert prosjekt virker totalt meningsløst. GM hadde store problemer før finanskrisen,  og selv om det var krisen som veltet begeret, kan nok flere topper i GM være fornøyd med timingen på konkursen – ingen har liksom skylden for finanskrisen, og myndighetene kjøper jo oss bare ut av problemene!

Du kan betale mye arbeidsløstrygd for 50 milliarder. Hvis man tenker på at mange av GMs datterselskaper ville blitt solgt ut av konsernet og fortsatt noenlunde på samme måte kunne det vært en billigere måte å sikre arbeidsplassene på.

Hvordan man ikke redder arbeidsplasser

I USA dukker Chrysler under, et stort firma for Detroit og landet. Krisetider er derimot ikke som andre tider, noe Chrysler er et levende (døende) eksempel på. Etter å ha erklært seg konkurs har Obama-administrasjonen bestemt at konkursboet ikke skal betales etter de vanlige konkursreglene, hvor man betaler tilbake penger til de investorene som har sikrede lån i firmaet først. Istedenfor går man utenom alle etablerte regler, og prioriterer utbetaling til de fagforeningsansattes pensjonspenger (en fagforening som forsåvidt også har støtter Obama). Et krav som betegnes som usikret, og som ifølge vanlige regler burde fått utbetalt pengene sine etter at de sikrede lånene var tilbakebetalt. At det Hvite Hus er blitt anklaget for å true de samme investorene til å godta vilkårene er da en mer sørgelig side av samme sak.

forsiden av chrysler.com

Hendelsen kan ikke sees på isolert. General Motors er også på randen av konkurs, det er også mange andre store firmaer i USA. Det er et sterkt signal Obama-administrasjonen sender til investorer som vurderer å låne ut penger til disse firmaene hvis de vet at deres forsikringer om tilbakebetaling fra firmaet ikke vil bli overholdt dersom det havner i en konkurs. Det vil gjøre at billige lån blir dyre, og bedrifter som allerede har store problemer vil få enda større problemer med å holde seg gående. Obama ønsker å få finansmarkedet til å fungere igjen, men å endre spillereglene til det verre midt i en stor krise er ikke måten å gjenvinne tilliten på. Det kan fort føre til enda flere tap av arbeidsplasser. Hva tror du?