Klimapolarisering og klimadebatt
IPCCs ekstrapolarsjon på temperaturutviklingen versus ekstrapolarsjon gitt ved svingninger. Kilde: tu.no
Teknisk Ukeblad belyser en viktig del av den akademiske klimadebatten i sin artikkel “- Lei av CO2-hysteriet“, der de interjuver flere anerkjente forskere som stiller kritiske spørsmål til FNs IPCC klimamodeller og antagelser. Dette er stemmer som sjelden kommer frem i den offentlige debatten, selv om sålangt jeg selv klarer å vurdere har mange interessante poenger. De blir fremstilt som outsidere som kjemper en håpløs kamp mot media som leter etter katastrofeoverskrifter og CO2-spøkelset som er opphøyet til religion.
Med mitt ene år med naturvitenskapelige studier ved NTNU er det vanskelig å vurdere hva som er riktig. Teknisk Ukeblads artikkel fremstår like overbevisende som Al Gores film gjorde for et par år siden. For eksempel, dersom ekstrapolarsjonen som IPCC har gjort basert på tidligere observasjoner uten å inkludere svingninger som er sett tidligere, minner dette om dårlig bruk av data. Men jeg tviler egentlig på at IPCC sitt argument er så svakt.
Klimaforskning har blitt enormt politisert, og forskere hopper mellom sine roller som vitenskapsmenn og politikere. Det er betenkelig. Blant annet skal tidligere leder av IPCC ha sagt at det er umoralsk å fremsette påstander om at CO2-utslipp ikke er årsak til temperaturøkninger. Å blande etikk og moral inn i et spørsmål om empiri er ikke bare ironisk, men svært betenkelig når man ønsker seg en så fri forskning som mulig som skal legge frem indikasjoner på hvordan verden faktisk henger sammen. Et annet betenkelig trekk er den store bestillingsforskningen på effektene av menneskeskapt oppvarming. At pengene flyter til formål som er i tiden er ikke rart, men politikere skal absolutt ikke øremerke penger til slik forskning. Det får universitetene selv ta seg av.
Det som derimot er viktig, er at man ikke får slike ensidige oppslag som verken at dommedag nærmer seg eller at en det finnes en liten gruppe outsidere som kjemper mot den store makteliten (dersom det siste er sant, er det virkelig en grunn til å slå alarm). Klimaforskning har godt av en god debatt, noe også forskere som mener oppvarmingen er menneskeskapt er enig i. Derfor håper jeg at media i fremtiden ikke fremstiller noen som outsidere, men at også andre får mulighet til å kommentere og kritisere modeller og målinger i samme artikkel, slik god presseskikk er. Det betyr kanskje at man trenger flere journalister som også har bakgrunn i naturvitenskapelig akademia, slik at man klarer å presentere andre historier enn dommedagsprofetier og helten som kjemper mot makteliten.
Simen Eide
Jeg er optimist. Ser man rundt i verden i dag ser man at stadig flere kommer ut av fattigdom og får tilgang på nok mat og medisiner. De siste tjue årene har vi sett en eksplosjon i velstand for store deler av verden, hvor mye kan tillegges reformer i India og Kina. Som årsaken til dette ser jeg de liberale samfunnsreformene som har gjort at mennesket blir oppmuntret til entreprenørskap og et godt liv for seg og sine. Alt er derimot ikke rosenrødt: Verden trues stadig av antiterrorlover som datalagringsdirektivet og homeland security act; en økonomisk krise som kan følges av skadelig proteksjonisme; en stor bjørn og en rød drage… når kan man egentlig stoppe denne listen?! Men, som sagt, jeg er optimistisk.
Jeg er student ved Universitetet i Oslo hvor jeg studerer matematikk og økonomi. I tillegg er jeg leder i Buskerud Unge Venstre, der jeg jobber sammen med mange spennende personer om konkret, liberal politikk. I Unge Venstre sitter jeg også i Internasjonalt Utvalg, der jeg har et spesielt ansvar for Unge Venstres Hviterusslandprosjekt som skal fremme demokrati og andre liberale ideer i Hviterussland. Denne høsten har jeg også et engasjement som praktikant i Civita. Ellers gjør jeg alt jeg finner spennende eller interessant – som elvepadling eller skiturer. Du vil finne litt av alt dette på denne bloggen.
