simeneide.com

"Alle vil redde verden, men ingen vil hjelpe mamma med oppvasken"

Frp – den nye bondepopulismen

På 1800-tallet var bøndene en betydelig maktfaktor i Norge. Noe av kjennetegnet til denne bondeopposisjonen var deres kamp mot å betale skatt og å slippe statlige inngrep: «Man ønsket å være i fred». Det var en folkelig bevegelse, som ofte brukte liberalistiske argumenter i sin sak. Lokalt selvstyre var viktig, og de klarte å innføre dette samt å avskaffe direkte statsskatt på 1830-tallet. Derimot var ikke bøndene først og fremst liberalister, i sin grunnatur var de opportunistiske: Tollbarrierer var de for og imot etterhvert som det passet dem, og odelsloven ville de beholde. Idag ville de blitt kalt populistiske.

En slik maktfaktor har vi også sett utvikle seg i form av et politisk parti de siste tiårene. Anders Langes initiativ oppstod som et opprør mot skatter og offentlig inngrepen. Siv Jensen referer til Ayn Rands’ «Kildens Utspring» som et ideologisk grunnlag. Allikevel ser man, som i bondebevegelsen, at Frp ikke først og fremst er liberalister: de er opportunistiske. Bolkesjø og Carl I. Hagens utkastelse av liberalistene viser dette. Der liberalismen ikke passer med de velgergrupper er det liberalismen som får lide.

Ideologisk forvirring
Frp ønsker lavere skatter. Under helgens landsmøte uttales det at det slett ikke er urealistisk med 50 milliarder skattelette i løpet av neste stortingsperiode. Samtidig ønsker man å bruke mer penger enn alle andre politiske partier på pensjonister, vei, tog, buss, skole.. Fremskrittspartiets stortingsbudsjetter har alltid hatt større utgiftsposter enn de andre partiene. Løsningen på dette problemet er kjent: Statens pensjonsfond – utland. For liberalistene i Frp må man være litt ideologisk forvirret nettopp fordi det ikke er ofte at staten både kan kutte i skatter og øke utgiftene sine – det er svært få politisk teoretikere som skisserer et slikt scenario. Erling Rimehaug beskriver det godt når han kaller det for en oljesmurt liberalisme.

Fremskrittspartiet er som den gamle bondeopposisjonen: De liberalistiske holdningene kjemper mot de store pragmatikerne som skaffer innflytelse for partiet. Selv om dette fører til enkelte seire for den liberalistiske fane, er det den opportunistiske stemmen som vinner i stridende spørsmål som grenseløs bruk av penger, statlig eierskap og innvandring. De liberale stemmene i Frp – kanskje først og fremst båret frem av Fpu, er godt overvåket og holdt i bånd av Frps ledelse.

23 mai, 2009 - Posted by | Uncategorized

Ingen kommentarer så langt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: