simeneide.com

"Alle vil redde verden, men ingen vil hjelpe mamma med oppvasken"

Ski in Jostedalen

Alright, its been ages since last blog post. however, having put the politics a bit on the side for the last year, I do not have the need to comment on all exciting stories of the world, such as how a referee in a football match is biased by the spectators. I am satisfied reading them.

Afternoon run. Photo: Colin

However, last weekend in Jostedalen was definitively something to write home about. Lots of pow-pow and no other people, we had a splendid weekend!

 

New Wallpaper on laptop? Oh yes! Photo: myself.

Reklamer

16 mars, 2011 Posted by | Outside Society | , , , | Legg igjen en kommentar

One of 2010 highlights: Eidsåa

Was thinking about the best kayaking Ive done for 2010, and realized that one of the best trips, Eidsåa, was not on the blog. So here it goes, it was together with Portugal, Corsica, Skogsåa, Sagrenda, Aurdøla and many more one of the highlights during 2010.

Eidsåa is a small creek in the middle of Numedalen. Although only a couple of kilometres, it has more fun than many full day missions. Starts off with some technical fun, moves on to a couple of big drops (including the one below) before the (anti)climax is when you approach Big girl. As appeared to me, it seemed like a 8 metre drop which you have to sideway boof flat just beside the rock wall, for then to naviage out of the narrow pool to finish off with a 4 metre. Nothing for mortals, all kudos for Mariann and those who have followed her down there.

Jay in the middle of the (second) big drop of Eidsåa.

Happy new year!

31 desember, 2010 Posted by | Kayaking, Outside Society | Legg igjen en kommentar

Aurdøla

Close to Oslo. Close to Urula. But very different from anything.

Colin down the big slide in Aurdøla.

Some small clips of the run. Sorry for bad editing, but I am really no expert in iMovies. Also, I think the inspiration of music has been stolen from someone…:

18 september, 2010 Posted by | Kayaking | Legg igjen en kommentar

Store Skagadølstind

Blinking på facebookchatten:
19:01 Vegard

Vi skal gå storen og har en ledig plass. Lyst til å være med?
19:02 Me
Ja!

Storen. Hurrunganes midtpunkt. Først besteget av den engelske klatreren William Slingsby i 1876 etter at de to nordmennene med på ferden snudde av frykt og utmattelse. Ytmykelsen vil for alltid stå skrevet på alle kart: Mohns skar. Så langt kom Emanuel Mohn og Knut Lykken. Først to år etter, i 1878, klatre nordmannen Harald Petersen å ta seg opp til toppen. Et skår i den norske nasjonalromantikken.

Kikki og Vegard koser seg på toppen med kake og skrytetelefoner.

Vi startet derimot fra andre siden, og slo oss til rette utenfor Turtagrø med telt og kulegrill på fredags ettermiddag. Været så ikke bra ut, og en tidlig kveld ble fremskyndet av regn. Frokost ble 04.00 på lørdag morgen, der vi konstanterte at toppen ikke var bestigelig denne dagen. En del av laget måtte på jobb mandag morgen, så vi bestemte oss for å ta turen opp dalen og overnatte i nødbua «Hytta på Bandet» for å kunne komme tidligere hjem på søndagen hvis det skulle være mulig å støte den dagen. Hytta, en liten gulvplass som i hovedsak gir ly for regn og vind, var vårt koselig tilholdssted for resten av døgnet. På lørdagskvelden så været ut til å lette: Vi kunne for første gang skimte toppen gjennom vandrende skyer. Optimismen steg mens vi hakket opp ferdigmarinerte flintsteiker og lagde gryterett av dem. Kulegrillen var ikke særlig prioritert til å ta med opp til bandet.

Ut mot midtmaradalen i morgensol.

Søndag 27. juni kl. 0330: Hoppe ut av soveposen i boxern, på med dunjakke og fjellsko. Ut av hytta, klar himmel, ser bak og over hytta. Store Skagadølstind står som en svart klippe rett opp mot himmelen. I dag skal det støtes! Fordelen av å ha startet så tidlig viser seg når vi når det første snøpartiet. Vi har skare og kan lett traske oppover de bratte bakkene med stegjern, uten å synke til knes i snø. Ikke et sted du har lyst til å miste balansen, men til gjengjeld fysisk enkelt. Så er det opp steinura og over svaet, klyving. Etter å ha gått feil vei et sted ender vi opp med en firer-taulengde. Til slutt finner vi hjørnet hvor klatringen begynner. Da følger fire taulengder. Det er ingen vanskelig klatring, men med en vanskelig kommunikasjon, buldrende snøras under deg og en enorm eksponering får man et religiøst forhold til fransk klatreutstyr:

La ditt tau holde, la din vilje skje i fjellheimen som på klatrefeltet. Gi oss i dag vår dose flaks. Forlat oss vår skyld, slik vi og forlater Frankrikes skyldnere. Led oss ikke inn i dumdristighetens fristelse, men frels oss fra for få sikringer. For Frankrike er ditt, og arrogansen og den elendige politikken. Amen

Kikki og Simen er over middels fornøyd med å sitte på toppen.

Siste taulengde går fra en stor steinhylle, over en stenbro opp noen svaberg før man topper ut på en skikkelig alpin topp: Spiss og liten. Vi satt der i tre timer og nøt utsikten over fjellmasivene rundt oss: Maradalstindene, Skagadølsryggen, Glittertind, Galdhøpiggen… Alt i full sol og skyer som sakte smøg seg forbi under oss. Storen var besteget.

Simen poserer på breen foran den nylig bestegede toppen.

Takk til Kikki, Vegard, Johnny, Sylvia, Bjørn for en bra tur.

22 juli, 2010 Posted by | Outside Society | Legg igjen en kommentar

Skogsåa – a gem in Telemark

Nice, steep creeks in a beautiful, sunny gorge. That is what Skogsåa is al about. And then of course, the 14 metre vertical slide.

Telemark is a gem of Norway if you know your way around. Ive only been there  once before, but when I heard people were going for Skogsåa, i easily jumped in the car and drove after. Although, I did not expect what I saw when we were hushed out of the cars halfway to put-in, only to see one of the most massive vertical slides Ive ever seen in, in between some trees in the far distance. It seemed impossible to think about anything else as you went down the very nice sections before – your mouth were dry already.

This slideshow requires JavaScript.

But alas, there are dam construction plans for this river, that will ruin both the run and the beautiful landscape it runs thorugh. Why will they just not build a nuclear power station instead?!

26 mai, 2010 Posted by | Kayaking, Outside Society | Legg igjen en kommentar

Leira paddling on Constitutional Day

On the 17th of May, streets in Norway are filled with people celebrating Norway’s constitution, signed in Eidsvoll 1814. It is packed with young kids walking parades singing songs, hangover high-school graduates that will take their exams in a couple of weeks after a month of partying, and two kayaks on one car in Oslo. After all, there anything better, than going kayaking with two british lads more interested in whisky than liberty? (damn imperialists)

We went to Leira, a creek only 15 minutes away from Oslo Airport Gardemoen. It is a short run, but does have some holes you want to know about before you go down there. We paddled it at around 24 m3, and the gauge is found here.

George is heading down Gåfossen in Leira

It starts easy, and quickly gives you a tastes of long slides and nice lines. In then picks speed, and after a slide with big consequences if you swim, you get to the highlight of the day: Gåfossen. Its a slide/drop combination for about 30 metres (not vertical), spitting you out in a nice wavetrain at the bottom where you can look back at your conquest. Action on movie after 15 seconds.

22 mai, 2010 Posted by | Kayaking, Outside Society | Legg igjen en kommentar

XCreek i møreland

Helgens fest var på Xcreek i Volda. Vanngudene sto oss ikke helt bi, og konkurransen på fredag ble flyttet fra Rossåa i Ørsta til Bygdeelva i Hellesylt. Et flott strekke med mange morsomme punkter. Ellers ble det skliepadling i Liadalen utenfor Ørsta for meg og Jonny på lørdagen. Ikke mye vann, men mye god fart og helning. Søndagen gikk til årets (hittil) største elv: Jølstra. Her var det faktisk mulig å sette seg fast i et par valser, noe som har vært (tilnærmet) fraværende både på Korsika og i Portugal. Morsom åpning, og ellers en fin søndagselv med høy read-and-run-faktor. Søndagsnerver anbefales.

26 april, 2010 Posted by | Kayaking, Outside Society | , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Easter Corsica 2010

Thanks to all members of team Kjernegruppa for the trip! Pictures and river notes will come when my laptop is working again.

19 april, 2010 Posted by | Kayaking, Outside Society | Legg igjen en kommentar

Kayaking two sections of Rio Louredo

Jonny on Upper upper Rio Louredo

The last days of Portugal, we did Louredo 2 and the upper, upper Louredo WW IV+ (V). The second was packed with spots in a deep valley with fun and demanding moves. We spent loads of time scouting due to bad sight, but often finding a way past.

One time we had to walk 50 metre upstream, an acitivity that took about 30 minutes moving from eddie to eddie, in order to get past a point. It was, however, a river I would not miss, and the Louredo 2 was a good warm up for the following day’s upper part.

14 april, 2010 Posted by | Kayaking, Outside Society | , , | Legg igjen en kommentar

Rio Cabrao and Rio Olo

Rio Olo WW III / IV- is maybe Tua’s smaller brother. It had waves and trees in the river, but was fun, and we was also quickly guided by Jorge down this river. A good wake-up call for what lay ahead…

One of Rio Cabrao many rocky slides.

Cabrao (Portugese for male goat) was maybe the most nerve wrecking river of all Portugal. You are navigating through 1-2 m3 of water that is barely touching the rocks in its race with you towards the next pool of half a metre. And this race is long. Channels too small for boats, slides of lengths I barely thought was possible in such a rocky river, and with rapids of lengths far longer than men are supposed to paddle, Jorge lead the way with some shitty scared tourists just waiting for the shoulder to dislocate (after the run we heard the name and met the guy that named the run. It was actually called «shoulder dislocation»). This is the river to bring a local: we spent 20 minutes doing it, but we would probably spent the night there if we were to inspect all the rapids. Jay proclaimed the grading: «Its a WW II if you’re on the line, but a WW VI if you’re off…»

Jonny streches his neck down the last slide in Cabrao.

7 april, 2010 Posted by | Kayaking, Outside Society | Legg igjen en kommentar