Jeg snører min sekk, jeg smører mine ski

Siste tur før birken: Sognsvann - Ullevålsseter i et rolig tempo

I kveld reiser jeg opp mot  snø, sol og Rena. Menn, kvinner og gærne toppidrettskonsernsjefer. Jeg tar BirkenToget, og kan våkne opp i Rena noen timer før start. I går hadde jeg siste tur før dagen, der jeg selvfølgelig måtte krype til korset og påføre skiene mine klister. Men fobien for det klissete og ekle smøregreiene forsvant i den lykkerusen jeg

fikk av ski med god feste. I dag har jeg glidet skiene (og lært meg hvordan man glider) på et tørkestativ, og lagt en tynn base med isklister, alt etter swix’ smøreguide. For å smøre sine ski til birken er visst ikke som i gamledager, der jeg slang på litt blå ekstra. Heller ikke er sekkesnøring er noe å kimse av, her skal det være 3.5kg, og jeg har fylt opp to poser med mel for å få en fleksibel vekt under turen.

Posisjonsoppdatering

Gjennom løypa skal jeg forsøke å holde venner og kjente oppdaterte. Derfor kommer jeg til å ta med iPhonen som med jevne mellomrom vil sende gps-dataene ut på @SimenOnBirk . Om batteriet holder hele løypa får vi se, men det ser hvertfall ikke ut til at været kommer til å fryse den i stykker.

Vi får se, slår jeg noen av de hjerteflimrende konsernsjefene i førtiårskrisa så er jeg fornøyd!