Paternalisme på tillitens dag

Valgdagen. Etter måneder med arbeid; stands, skoledebatter, partilederdebatter og godt gjennomtenkte slagord trekker politikerne seg tilbake den 14. september for å la folket bevege seg mot valglokalene og gi sin tillit til de som skal representere en på stortinget de neste fire årene. Det kan da være lite annet enn et paradoks at man nettopp på denne dagen mistenker folkets dømmekraft, og tror at folk vil ramle beruset inn i stemmelokalene dersom de har muligheten til å kjøpe øl i butikken.

Jeg snakker selvfølgelig om Alkohollovens §3-7 som sier at «Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, og på stemmedagene for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov.» Selv om de praktiske problemene ved en slik lov knapt betyr noe mer enn at politikere må kjøpe ølen sin i en bar på et utested på valgvaken, er det mer alvorlig at man nettopp på denne dagen ikke vil la folks dømmekraft være avgjørende i et særdeles personlig spørsmål. For hvordan kan man egentlig rettferdiggjøre at disse menneske skal delta i viktige spørsmål om forsvarets aktiviteter i Afghanistan, skattenivåer og klimaspørsmål dersom man mener de ikke er i stand til å holde seg unna flatfyll i valglokalene?

Avholdsfolkets Landsråd mener forbudet på valgdagen er riktig fordi dagen er viktig for vårt demokrati og er en dag hvor «edruskap er av særdeles stor betydning«. Det siste skal jeg heller aldri betvile. Men å tro at det styrker et folkestyre ved å innføre paternalisme på en dag der folket står over den politiske eliten og skal bestemme hvilken retning landet skal ta, blir som å ta sukkertøy fra en unge men allikevel be han bestemme hvor mye godteri som skal kjøpes inn. Da er det vanskelig å si om man skal være fornøyd eller gråte.