simeneide.com

"Alle vil redde verden, men ingen vil hjelpe mamma med oppvasken"

Store demonstrasjoner i Minsk

I kveld har det vært store demonstrasjoner i Minsk som følge av presidentvalget som har vært i dag. Det har vært beskyldt for å være udemokratisk. Unge Venstre har hatt fire personer tilstede, og under følger en rask sammendrag av hva vi har sett i kveld. Se også twitterbrukeren min for den løpende oppdateringen vi har hatt i kveld. For mer informasjon om selve valget og situasjonen, se nrk.no, dagbladet.no eller bbc.com. (Denne bloggposten sier ikke så mye om det generelle spørsmålene om valget).

Klokken åtte lokal tid (kl 19 norsk tid) var den planlagte demonstrasjonen godt i gang på oktoberplassen i Minsk sentrum. Det ble stadig flere mennesker, folk var ved godt humør og ropte slagord som «frihet, frihet, frihet» og liknende.

Første tegn på vold var da det ble meldt at en av kandidatene og hans følge ble avskjæret av politi da de forsøkte å slutte seg til den store demonstrasjonen på oktoberplassen. Politiet hadde brukt batonger og sjokkgranater mot demonstrantene, hvor flere ble skadet.

I halv ti tiden (2030 norsk tid) begynte folkemengden å bevege seg mot Uavhengighetsplassen. Her fortsatte demonstrasjonene. Vi blir stående noe bak hoveddemonstrasjonen på et lite plattå ved kirken. Halv elleve (2130 norsk tid) kom de første tegnene på aktivt politi: rundt 100 opprørspoliti løp inn foran demonstrantene. De ble møtt med buing. Noen ble fraktet ut av demonstrasjonen med journalister følgende etter. Vi forstod aldri hvem dette var. Noe senere kommer enda flere politistyrker inn. De stiller seg foran demonstrantene, og begynner å dytte de bakover. Den velkjente dunkingen på skjoldet med batongen gjør at mange forlater plassen. Så begynner de å rykke raskt frem. En hær av politifolk, kanskje 400, rykker inn fra en sidegate. Mange begynner å løpe, og vi slår følge. På veien bort kjører fem busser lastet med mer politi forbi oss i retning demonstrasjonen. Disse bussene har i ettertid blitt brukt til å fengsle mange demonstranter (som nå er arrestert).

Vi satt oss på en restaurant i nærheten. Så ringte vi opp flere av de vi kjenner, alle ser ut til å være i orden. Litt senere får vi vite at Uavhengighetsplassen ble ryddet og det har pågått store massearrestasjoner. Vi går videre til hotellet, som vi sitter på nå, og forsøker å følge med på hva som skjer. Vi har fått melding om at vi ikke vet hvor en av våre folk er.

Følg med på hash-tag’ene #electby , #belarus, #ploscha for live oppdatering fra Minsk. Mye informasjon som er ute, men også mye som motsier hverandre.

Reklamer

20 desember, 2010 Posted by | Civil Liberties, International, Politics and Elections, Society | Legg igjen en kommentar

The Nobel Peace Prize where it should be

Congratulations to Liu Xiaobo. China and Obama: that prize is none of your business.

8 oktober, 2010 Posted by | Civil Liberties, Society | Legg igjen en kommentar

LO og che

Er Ernesto Guevara et godt forbilde i kampen mot sosial dumping? Mannen som egenhendig drepte flere hundre politiske fanger og beordret henrettelsen av veldig mange fler? Mannen som forherliget Soviet? Eller med tanke på Stensrud sterke stilling i LO, er Guevara en person som LO har lyst til å identifisere seg med?

Che Guevara og LO

LO-sekretær Ellen Stensrud poserer med Ernesto Guevara i bakgrunnen.

4 november, 2009 Posted by | Civil Liberties, International, Society | , , | Legg igjen en kommentar

Totalitaristisk forherligelse?

Ny dag på Civita. Kaffe kokes, småprat skjer og jeg blir gjort oppmerksom på et leksikon utgitt 1976 med det formål å «bryte det borgerlige herredømmet over kunnskapsfomidlingen». Redaksjonen besto av intellektuelle og politikere, blant annet Rune Slagstad, tidligere nestleder i Sosialistisk Venstreparti. Leksikonet er PaxLeksikon, og har mange gullkorn. Jeg skal prøve noen få, la oss begynne med en uskyldig èn; kapitalisme:

«Markedsaktørene konkurrerer med hverandre og deres hovedmotivasjon er å øke sin inntekt mest mulig. De fleste eier ikke produksjonsmidler, og må derselge sin arbeidskraft for å få en inntekt. De eiendomsløse står fritt til å selge sin arbeidskraft til de sektorene og foretakene der de får mest igjen for den, et forhold som gjør at det ikke er meningsfullt å snakke om noen «antikk kapitalisme» basert på slaveri

Nord-Korea
Nord Korea er kanskje verdens mest totalitære stat. Et land hvor det er legitimt at straff kan gå i arv i tre generasjoner. Nord/Sør-Korea brukes også som et av tekstbokeksemplene på hvor viktig institusjoner er, ettersom de to landene startet med lik kultur og økonomi før splittelsen. Nå forstår jeg hvor Kristin Halvorsen har fått full barnehagedekning-ønsket sitt fra:

Dagens Nord-Korea mangler alle innslag av luksusvarer og luksusforbruk, men det er et samfunn uten arbeidsløshet, et samfunn med barnehage til alle barn, med 11 års obligatorisk skolegang, med gratis sosiale ytelser, med en pensjonsalder på 60 år for kvinner og 65 for menn, et samfunn uten sult eller underernæring.

Samtidig, situasjonen i Sør-Korea er ikke like bra:

Også Sør-Korea har hatt store økonomiske framganger i samme periode, men på vesentlig andre premisser. (…)Den raskt økende industriproduksjonen og eksporten er bygd opp på kapital fra USA og Japan og gjort mulig gjennom forbud mot fagforeninger, ekstremt lave lønninger, barnearbeid, ingen arbeidstidsbestemmelser etc.

Eller hva med innledningen om Mao Tse-tung, en av verdens ledere med mest menneskeliv på samvittigheten?

Mao (1893-1976), den kinesiske revolusjonens ledende teoretiker og organisator og den dominerende kraft i oppbyggingen av folkerepublikken Kina. Mao Tse-tung er en av historiens store revolusjonære ledere.

På kontoret har kaffen satt seg i vranga i halsen (jeg trodde heller det ikke var mulig). Både av latter og rystelse.

4 november, 2009 Posted by | Civil Liberties, International | 1 kommentar

Det er tøft å være menneskerettighetsforkjemper…

… når det er klima- og gode talere som får fredsprisen.

I verden er det mange viktige forkjempere for skikkelig fred. Tidligere har fredsprisen gått til mennesker som sitter i husarrest i Burma, og andre som gjør en hederlig innsats og risikerer alt i sin kamp for så elementære rettigheter som demokrati og ytringsfrihet – grunnleggende rettigheter for å sikre mennesker fra krig og terror. De siste årene derimot, går den til en klimakjempe som har gjort en god innsats på å sette klima på agendaen, misforstå ikke, men å lage en film om klimaendringer kan vanskelig kvalifisere til årelang kamp menneskerettigheter, fred og demokrati.

Nobelkomiteen nedvurderer seg selv når de gir prisen til verdens mektigste person. Istedenfor å sette søkelyset på viktige situasjoner i Kina, Columbia, Afghanistan (…), håper de at Barack Obama skal sette søkelys på Nobelprisen ved å utnevne han. Istedenfor å være den som setter fokus på situasjonen, utnevner de en allerede kjent person til å kaste glans på Nobelkomiteen.

Obama har utvilsomt sagt mye visjonært i sine få måneder som president, men istedenfor at presidenter nå skal arbeide hardt hele livet for å motta en av de mest prestisjefylte prisene, kan de nå få den som en startgave til sine verv. At Obama også trapper opp en krig gjør ikke utnevnelsen mindre kontroversiell.

Når jeg ble med i Unge Venstres internasjonale utvalg, oppdaget jeg ganske fort den genuine mangelen på interesse for de virkelige menneskerettighetene i verden. Det virker også som at Nobelkomiteen finner dette kjedelig, og trenger dagens celebrities til å fronte deres fredspris. Kanskje neste nyhet er som EirikMosveen melder på Twitter: «SISTE: Jens Stoltenberg inviterer med Barrack Obama på tamreinjakt i Rendalen.»

9 oktober, 2009 Posted by | Civil Liberties, Society | 2 kommentarer

Regjeringen må si nei til datalagringsdirektivet!

Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv oppfordrer regjeringspartienes forhandlere til å si et endelig nei til at datalagringsdirektivet skal bli en del av norsk lov. Borgerinitiativet følger opp bloggstafetten mot datalagringsdirektivet fra i sommer.

Mandag 28.september møtes forhandlerne til Ap, SV og SP for å bli enige om regjeringens felles program for den neste fireårsperioden. Oppfølgeren til Soria Moria-erklæringen.

14.juli i år ble bloggstafetten mot datalagringsdirektivet lansert. Over 130 bloggere oppfordret partiene generelt og regjeringen spesielt om å ta stilling til EUs datalagringsdirektiv, og si et klart og tydelig nei til at direktivet skal bli norsk lov. I tillegg ble partiene oppfordret til å si ja til om nødvendig å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for å stanse direktivet.

Av stortingspartiene har Venstre og SV programfestet å bruke reservasjonsretten mot direktivet. FrP og SP har landsstyrevedtak om det samme. KrF er mot direktivet, men vil se konsekvensene av å bruke reservasjonsretten. Høyre er ikke villig til å bruke retten, mens Ap ikke har tatt stilling til direktivet ennå.

En rekke partier utenfor Stortinget, organisasjoner og enkeltpersoner har tatt klart og tydelig stilling mot at direktivet blir en del av norsk lov, og oppfordrer regjeringen til ikke å ta direktivet inn i norsk lov. Siden januar 2008 har det eksistert ulike former for opprop, epostaksjoner, Facebook-grupper som alle er motstanderen av datalagringsdirektivet.

I juni 2008 sa to av våre fremste jurister på europarett Finn Arnesen & Fredrik Sejersted ved senter for europarett, UIO, i en betenkning bestilt av IKT-Norge at det ved bruk av reservasjonsrett materielt sett synes å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte ”berørt”. Samtidig sa regjeringens egen personvernkommisjon at de ikke kunne støtte en innføring av direktivet fordi grunnlaget for innføring av direktivet ikke er tilstrekkelig dokumentert.

Gjennom bloggstafetten tidligere i år og Borgerinitativet nå forener vi kreftene for å stå sterkere sammen. Vi synliggjør en uvanlig bred politisk allianse for personvern og mot datalagringsdirektivet. Alliansen strekker seg inn i regjeringspartiene.

Datalagringsdirektivet er et angrep på den retten hver og en av oss har til å beskytte vårt privatliv. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

I februar iår ble det klart at EU-direktivet må innføres, efter at EU-domstolen avsa dom i saken Irland hadde anlagt mot EU-kommisjonen.

Vi som publiserer dette oppropet slutter oss til “Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv”, og er enige i oppfordringen om å be be Ap, SV og SP gjennom regjeringsforhandlingene si et klart og tydelig nei til at EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk lov.

Creative Commons License Dette verk av Per Aage Pleym Christensen, Lars-Henrik Paarup Michelsen, Carl Christian Grøndahl og Knut Johannessen er lisensiert under enCreative CommonsNavngivelse-Ingen Bearbeidelse 3.0 Norge lisens.

28 september, 2009 Posted by | Civil Liberties, Society | 1 kommentar

Paternalisme på tillitens dag

Valgdagen. Etter måneder med arbeid; stands, skoledebatter, partilederdebatter og godt gjennomtenkte slagord trekker politikerne seg tilbake den 14. september for å la folket bevege seg mot valglokalene og gi sin tillit til de som skal representere en på stortinget de neste fire årene. Det kan da være lite annet enn et paradoks at man nettopp på denne dagen mistenker folkets dømmekraft, og tror at folk vil ramle beruset inn i stemmelokalene dersom de har muligheten til å kjøpe øl i butikken.

Jeg snakker selvfølgelig om Alkohollovens §3-7 som sier at «Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, og på stemmedagene for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov.» Selv om de praktiske problemene ved en slik lov knapt betyr noe mer enn at politikere må kjøpe ølen sin i en bar på et utested på valgvaken, er det mer alvorlig at man nettopp på denne dagen ikke vil la folks dømmekraft være avgjørende i et særdeles personlig spørsmål. For hvordan kan man egentlig rettferdiggjøre at disse menneske skal delta i viktige spørsmål om forsvarets aktiviteter i Afghanistan, skattenivåer og klimaspørsmål dersom man mener de ikke er i stand til å holde seg unna flatfyll i valglokalene?

Avholdsfolkets Landsråd mener forbudet på valgdagen er riktig fordi dagen er viktig for vårt demokrati og er en dag hvor «edruskap er av særdeles stor betydning«. Det siste skal jeg heller aldri betvile. Men å tro at det styrker et folkestyre ved å innføre paternalisme på en dag der folket står over den politiske eliten og skal bestemme hvilken retning landet skal ta, blir som å ta sukkertøy fra en unge men allikevel be han bestemme hvor mye godteri som skal kjøpes inn. Da er det vanskelig å si om man skal være fornøyd eller gråte.

11 september, 2009 Posted by | Civil Liberties, Politics and Elections, Society | , , | 1 kommentar

Personopplysninger på avveie … igjen!

Nå har det skjedd igjen. Personnumre er sendt ut fra UiO til flere e-postadresser, og dermed er mange personnumre på avveie. Alvorlige glipp om helt sensitive opplysninger kommer ofte på avveie. Personnumre fra selvangivelsen, skattelister i England mistet på tog og så videre, og så videre. Dette i seg selv bør jo være et særdeles viktig argument for å ikke implementere Datalagringsdirektivet som Jan Omdahl beskriver korrekt i Dagbladet 10. januar:

I LØPET AV ÅRET skal et EU-direktiv om datalagring bli til norsk lov. Direktivet er blant annet en reaksjon på terrorbombingene i London og Madrid, og pålegger telefoni- og nettleverandører å lagre alle trafikkdata for din fasttelefoni, mobiltelefoni, IP-telefoni, e-post og internettbruk, og gjøre dem tilgjengelige for politi eller etterretning dersom du mistenkes for en alvorlig forbrytelse.

Med disse dataene kan du i stor grad kartlegge et menneskets liv, ettersom dagens samfunn i mye større grad foregår med midler som datalagringsdirektivet ønsker å overvåke. For å vise viktigheten i dette, la meg plukke ut et par eksempler fra min egen dag i dag:

  • Jeg ringte til tannlegen og bestilte en time fordi jeg har vondt i en tann. Ikke så ille, men hvis jeg ringer til kjønnssykdomsekspert ville jeg følt meg betydeligere flauere;
  • I dag har jeg sent flere e-poster med en person i Hviterussland. Denne personen er en Hviterussisk menneskerettighetsaktivist som kunne fått problemer dersom Hviterussiske myndigheter fant ut om at han hadde kontakt med Unge Venstres Hviterusslandprosjekt;
  • Ifølge internetthistorikken kan jeg lett lese at jeg har vært inne på nettsiden http://quiz.start.no/50373, noe som kan, dersom man klikker inn på den vise at jeg har tatt en test som heter «Din mentale puppestørrelse». Dersom du leter litt lengre i historikken min, kan man se jeg ble en B.

Det er ikke bare flaut at disse opplysningene kan komme på avveie. Det er også særdeles farlig dersom du har noe informasjon som du ikke vil skal havne i gale hender. Det er derfor det er

  • viktig å lagre minst mulig av denne informasjonen;
  • hvis du allikevel må lagre det, få det mest mulig desentralisert (altså, ikke for mye på en person til å ødelegge);
  • Uansett ha strenge rutiner slik at sensitiv informasjon IKKE KAN LEKKES.

Det er mange grunner til å avsky Datalagringsdirektivet, og at informasjon kan komme på avveie er et veldig viktig argument. Jeg anbefaler alle å bli med på Liberalerens kampanje mot datalagringsdirektivet! For, vi ender opp i et overvåkningssamfunn dersom vi ikke står imot slike direktiver, slik Vox Populi beskriver:

Tenk deg at det står en myndighetsperson ved postkassen din hver dag. Han registrerer all posten din. Hvem som er avsender, når den er sendt, hvor den kommer fra og hvor stort omfang den har. All informasjonen som nedtegnes legges i en database og lagres for et tidsrom av 6-24 måneder. Hadde du syntes det var ok? Du hadde sannsynligvis blitt fly forbanna og bedt vedkommende forsvinne til et vesentlig varmere strøk.

Men når myndighetsgnomene gjør det samme med e-posten din og i tillegg lagrer all informasjon om hvem du ringer til, hvor lenge samtalen varte, hvor mobiltelefonene din befant seg da du ringte og hvor mottakeren av samtalen befant seg. Og gjør det samme med alle SMSene og MMSene dine.

3 september, 2009 Posted by | Civil Liberties, Society | Legg igjen en kommentar

Et brunt utspill fra Lundteigen

Per Olaf Lundteigen er ikke spesielt begeistret over innvandrere. Når han går i harde ord ut mot bussjåfører som ikke kan norsk, blir jeg ikke særlig provosert av hva han faktisk sier – selvfølgelig bør man kunne kommunisere med bussjåfører som kjører deg rundt. Det er heller hans undertoner av fremmedfrykt og innvandrerskepsis i uttalelser som «vi må forstå hva som skjer i denne bransjen. Flere busser, bedre lønn og bedre arbeidsvilkår vil gjøre yrket mer attraktiv for nordmenn» som gjør at han lager et skille mellom «innvandrere» og «etniske nordmenn». Det er problematisk.

For det første viser dette en manglende respekt for alle de som kommer til Norge og jobber. Med Lundteigens utspill er det klart at han er misfornøyd med mange av de som tar seg til takke for noe han selv karakteriserer som et yrke «uten den respekten de fortjener». Det er ironisk – i hans ønske om å styrke respekten, viser han absolutt ingen respekt for de som arbeider som bussjåfører i dag.

I tillegg kan vi jo lure; «dersom vi ønsker flere nordmenn inn i bussjåførjobber kan vi gi dem høyere lønn»… Hvilke andre sektorer kunne Lundteigen tenke seg flere nordmenn inn? Helsesektor? Taxinæring? Kebabsjapper? Stortingsrepresentanten vil da kanskje oppdage at vi slett ikke har nok arbeidskapasistet blant oss «etnisk norske». Det er helt nødvendig med arbeidskraft utenfra landets grenser, og vi bør prise oss lykkelig over at noen faktisk ønsker hjelpe til med å fylle de jobber vi trenger folk til. Lundteigens «norske jobber for nordmenn» holder ikke, og jeg regner med at busselskaper klarer å vurdere selv hvorvidt en bussjåfør kan fungere i jobben eller ikke.

20 august, 2009 Posted by | Civil Liberties, Society, Uncategorized, Welfare | 4 kommentarer

Når Vigrid er i skoledebattene må de bekjempes med ord

De siste dagene har debatten rast i Buskerud: Skal Vigrid få lov til å stille til skoledebattene? Det er en viktig debatt, og mange faller i Vigrids egen usmakelighet når de argumenterer mot Vigrids rett til å stille til noe som fortsatt heter frie, demokratiske valg.

Meningene er delt:

  • SOS rasisme vil totalforby organisasjonen Vigrid. Den holdningen har jeg skrevet om tidligere;
  • SU vil ikke at Vigrid skal stille til valg, og hvertfall ikke at de skal få være med i skoledebattene;
  • Unge Høyre ville en stund boikotte skolevalgene, men fikk ikke med seg resten av ungdomspartiene;
  • AUF og FPU ønsker å møte Vigrid med debatt, dette er også hva Unge Venstre ønsker.

Denne saken er todelt. For det første er det en feilslått strategi å boikotte skolevalgene. Dersom ingen andre enn Vigrid stiller, betyr jo dette nettopp at de får all tiden til å øse ut sin rasistiske propaganda. Derfor bør både vi i Unge Venstre og andre partier være klare til å møte de rasistiske ytringer som Vigrid kan komme med, og slå tilbake med saklig og gode argumenter.

Den andre delen er av mer fundamental art. SOS rasisme, og til dels også Sosialistisk Ungdom og Unge Høyre, har luftet tanken om at Vigrid ikke burde fått lov til å stille til valg i førsteomgang. Dette vil være å bruke Vigrids politikk som sin egen. Gjennom påskudd av at Vigrid er et rasistisk og diskriminerende parti ønsker man derfor å diskriminere de som har denne oppfatningen. I Norge  har vi lange tradisjoner for ytringsfrihet og demokrati. Å nekte noen å stille til valg basert på deres meninger, uansett hvor forferdelige de måtte virke, er i direkte konflikt med den grunnidèen som det norske demokratiet er bygget opp under.

Å forby Vigrid vil ikke fjerne de rasistiske meningene, de vil kun gå under jorda. Det vil også forsterke et stakkarslig syn vigrid-medlemmene har på seg selv, og på den måten forsterke deres «kamp mot makthaverne».

Vigrid er ingen snille gutter, og skoledebattene i Buskerud kommer til å bli en god utfordring. Allikevel mener jeg det er riktig at de kan være der. Man må bekjempe rasistiske ytringer med ord, ikke gjennom deres egne diskriminerende holdninger.

Oppdatering
De siste dagene har jeg både vært i debatt med Buskerud SU, som mener Vigrid er så farlig at unge mennesker bør skjermes for hva de sier. Bygdeposten i Hokksund har også interjuvet meg om samme sak, der jeg fikk støtte fra mange ordførere i fylket: Man kan ikke tie slike grupperinger i hjel. Lundteigen var kanskje den som tippet mest over for å forby Vigrid, men han har da heller aldri vært særlig opptatt av rettssikkerhet og demokrati, så lenge han får melka sin.

9 august, 2009 Posted by | Civil Liberties, Politics and Elections, Society | , , , , , , , , | 3 kommentarer