Monstermaster – med lyd av bekkesildring?
Fra mastene som går mot Kikutstua i Nordmarka, Oslo
– Local Government is a minefield and a graveyard
At statsbudsjetter ofte har en trang til å tillegge kommuner nye oppgaver samtidig som inntektene til kommunene strupes, er et velkjent fenomen i mange demokratier i dag. Kanskje man kan kalle det en ny form av «The Road to Serfdom»? Eller, som Yes Minister så fint kaller det: «The minefield of local government, its a graveyard…»
Høstens Skoledebatter: Grandiosa-vitser, lommemannen og Vigrid
Etter høstens skoledebatter har jeg hørt de fleste vitsene et par ganger hver. Grandiosavalget fikk flere stemmer enn Senterpartiet, SV og Rødt mener baller er diskriminerende og Krf fornekter ballenes eksistens. Og da har jeg ikke engang begynt å snakke om Høyre og Arbeiderpartiets Melodi Grand Prix på slutten av hver debatt der de kappes i å synge om hverandres politikk i kjærlighet for hverandre. På min siste debatt i Røyken ble jeg svært positivt overrasket da Jon fra Fpu reiser seg opp og tar en sang jeg hittil ikke har hørt – men sterkt inspirert av Ap og Høyre sin sang.
Ikke bare stand-up
Skoledebatter er allikevel ikke bare standup. For å holde fokuset oppe til 1000 elever som sitter og hører på er ikke alltid like lett, og å kunne forbilledlige sine synspunkter er ikke en teknikk som bare er forbeholdt skoledebattanter. Graden av informative innlegg er selvsagt noe varierende, og jeg må si at endel debattanter bruker og finner opp fakta litt som det passer dem noen ganger. Men så er det jo da ekstra morsomt å ta de på det etterpå, som da SV påstod de hadde garantert mot oljeboring i Lofoten Vesterålen, eller ikke bygget et eneste gasskraftverk (what where you thinking?).
Grove vitser
Det er vel også derfor jeg ikke reagerer så sterkt da Raymond Johansen stormet mot en stakkars Fpu-debattant som har sammenlignet Stoltenberg med Lommemannen, eller når Rødts Terje Kollbotn stormer over «Heller død enn rød»-buttonen til Unge Høyre. Jeg skal ikke ta Fpu i forsvar på noen måte, men om Raymondsen hadde deltatt i noen flere skoledebatter, ville han nok sett nokså hardere skyts, også fra sine egne. I løpet halvannen uke har jeg hørt Frp blitt kalt rasister og «neger-høyre», Krf er blitt kalt homohatere og den mest skremmende er kanskje den som oppfordrer folk til å «gjøre med nazister (Vigrid) som man gjorde under krigen». Den siste har også blitt beskrevet i mer detalj.
Ytterliggående partier
Som debattant i Buskerud har Vigrid vært en utfordring for debatten. For som liberal kan man selvfølgelig ikke kneble meningsmotstandere under noen rasismeparagraf slik SOS-rasisme ønsker. Ei ønsker man å havne i munnhoggeri med Vigrid, ettersom det vil ta for mye fokus bort fra debatten om stortingsvalget. Det var kanskje løsningen ble å forholde seg taus mot de, og det fungerte mer eller mindre godt. Vigrid og Norgespatriotene fikk sin åpnings- og avslutningsapell, men fikk som oftest ikke dominere debatten ellers.
En ting som hvertfall var feil taktikk var da NorgesPatriotenes debattant fikk en mynt i hodet slik at han begynte å blø kraftig. Aldri før har noen med så gale meninger fått sympati i norsk riksmedia, og jeg er glad for at de som gjorde det ikke forsøkte igjen. Det viser bare et veldig viktig poeng: rasisme bekjempes med ord, ikke med tomflasker.
Etter å ha snakket til rundt 5000 elever gjenstår det da bare å vente til 8. september for å se hvordan alt gikk – jeg krysser fingrene!
Lesetips: «Pyongyang: A Journey in North Korea»
Tegneboken «Pyongyang: A Journey in North Korea», skrevet av Guy Delisle, handler om Delisles opphold i den Nord-Koreanske hovedstaden der han skal lage tegnefilm for et fransk selskap sammen med et nordkoreansk tegneteam. Under sitt opphold forstår han at hans tegneteam har våpentrening om morgenen i tilfelle en amerikansk invasjon, resturantene heter noe så enkelt som #1, #2 og #3, og ifølge hans obligatoriske guide: det fødes ikke funksjonshemmede i nordkorea, rasen er for sterk og sunn til det.
En av de mer direkte henvisningene til regimets brutalitet i Delisles bok "Pyongyang: A Journey in North Korea"
Guy Delisle er opprinnelig en kanadisk animatør. Etter et opphold i Kina fant han ut at det ville være spennenede å lage en bok ut av hans tegninger fra sin tid der. Slik begynte det. Han har også skrevet en bok fra Burma, og reiser nå til Israel for å gjøre det samme og skrive en bok om muren. Men som han sier til det svenske tv-programmet kobra: «Det politiske er en utfordring for meg, for jeg er egentlig mer en underholder. Nå må jeg kombinere både underholdning og politikk, og det er en stor utfordring».
En tegneserieamatør som vanligvis er vant med å lese Pondus og M i avisa, og til nød kortere tegneserier som Donald, ble særdeles overrasket over hva Delisle klarer å få inn i sitt format, der enkle observasjoner blandet med illustrerende sketsjer av situasjonen gjør at mye forstås, men enda mer leses mellom linjene. «Pyongyang: A Journey in North Korea» er morsom bok med gode tegninger og poenger, men den har et alvor som hele tiden ligger rett bak hans lek med kulturkrasj, regimelover og ordleker. Nord Korea er kanskje det mest autoritære regimet som eksisterer i verden i dag. Derfor blir «Pyongyang: A Journey in North Korea» også et godt stykke journalistisk arbeid i et land hvor kameraer ikke får tilgang. Jeg gleder meg til å lese hans bøker om Burma og Kina.
Et brunt utspill fra Lundteigen
Per Olaf Lundteigen er ikke spesielt begeistret over innvandrere. Når han går i harde ord ut mot bussjåfører som ikke kan norsk, blir jeg ikke særlig provosert av hva han faktisk sier – selvfølgelig bør man kunne kommunisere med bussjåfører som kjører deg rundt. Det er heller hans undertoner av fremmedfrykt og innvandrerskepsis i uttalelser som «vi må forstå hva som skjer i denne bransjen. Flere busser, bedre lønn og bedre arbeidsvilkår vil gjøre yrket mer attraktiv for nordmenn» som gjør at han lager et skille mellom «innvandrere» og «etniske nordmenn». Det er problematisk.
For det første viser dette en manglende respekt for alle de som kommer til Norge og jobber. Med Lundteigens utspill er det klart at han er misfornøyd med mange av de som tar seg til takke for noe han selv karakteriserer som et yrke «uten den respekten de fortjener». Det er ironisk – i hans ønske om å styrke respekten, viser han absolutt ingen respekt for de som arbeider som bussjåfører i dag.
I tillegg kan vi jo lure; «dersom vi ønsker flere nordmenn inn i bussjåførjobber kan vi gi dem høyere lønn»… Hvilke andre sektorer kunne Lundteigen tenke seg flere nordmenn inn? Helsesektor? Taxinæring? Kebabsjapper? Stortingsrepresentanten vil da kanskje oppdage at vi slett ikke har nok arbeidskapasistet blant oss «etnisk norske». Det er helt nødvendig med arbeidskraft utenfra landets grenser, og vi bør prise oss lykkelig over at noen faktisk ønsker hjelpe til med å fylle de jobber vi trenger folk til. Lundteigens «norske jobber for nordmenn» holder ikke, og jeg regner med at busselskaper klarer å vurdere selv hvorvidt en bussjåfør kan fungere i jobben eller ikke.
20 kommentarer ble feilaktig slettet
Våknet i dag morges, fikk en kaffekopp i hånda og skulle gjøre min daglige sjekkheftetur rundt på mine forskjellige steder. Jeg tok en tur innom wordpress-bloggen, og sjekket igjennom alle spam-kommentarene. Ikke noe interessant, så tenkte jeg likeså godt kunne slette dem. Problemet var at jeg, i min morgentrøtte stemning, slettet den siste siden av kommentarene på bloggen istedenfor de 14 spam-kommentarene som bad alle om å kjøpe forstørrelsesmaskiner av ymse sorter. For dette beklager jeg sterkt, men det ser ut til at det er lite jeg kan gjøre med det. Har du først trykket på knappen, og i tillegg er så korttenkt å ikke ha backup av bloggen, er det få måter å få gjenopprettet de kommentarene. Nyeste kommentar nå er fra 26. mai. Derimot har jeg noen av dem pr. post, og de kan jeg jo legge ut under her:
Ny kommentar på din post #170 «Pris for èn arbeidsplass: NOK 1.3 mill.»
Forfatter : G. Bush
Kommentar:
Artig vri at USA O’Bama vil hjelpe SUV-GM med statlige midler, mens vårt eget AP ikke vil redde EL-Think – er verden snudd litt på hodet, eller er egentlig USA mer proteksjonistisk enn vi ofte tror de er?
Ny kommentar på din post #198 «Diskriminering for enhver pris»
Forfatter : Haakon
Kommentar:
Når slike saker kommer fra myndigheter og ombud betyr det i praksis at jobben er gjort.
Likestillings og Diskrimineringsombudet har gjort jobben sin og trengs ikke lenger. I allefall ikke i den utstrekning. Man kan legge det under andre.
For – om de ikke har viktigere saker enn dette skal vi ikke kaste bort så mange stillinger på det.
Ny kommentar på din post #201 «Norsk Tipping er siste mulighet for kontakt med samfunnet»
Forfatter : Mathias
Kommentar:
Du har nok en folkeregisteradresse uansett, og hvis du har meldt adreseendring til Posten så kommer det vel frem dit du vil. Ellers så kan du jo troppe opp på Skattekontoret og nekte å gå før de har funnet noen pin-koder til deg… 🙂
Liberalisme i sommersolen
Sosialismens trang til å skape en streng resultatlikhet og konservatismens ønske om å bevare det utgåtte gjør begge ideologiene såpass forskjellig fra de liberalistiske grunntankene at man ikke bør kalle de liberalistiske, konkluderer jeg i ukens utgave av Dag og Tid som ikke er lagt ut på nettsidene deres. Hele innlegget kommer derfor her:
Liberalister er først og fremst liberale
Den liberalistiske ideologien er bygget opp om en tro på at enkeltmennesket selv bør ta de avgjørende valgene for sitt eget liv. Gjennom klare spilleregler som bidrar til kreativitet, nyskapning og sikrer individuelle rettigheter gir man en frihet til enkeltmennesket for selv å søke lykken. Liberalistiske tenkere har hatt stor gjennomslagskraft, og både sosialismen og konservatismen har lånt ideer fra liberalismen. Begge har allikevel elementære motsetninger til å kunne bli kalt liberalistiske.
En svært viktig forutsetning for å kunne hegne om de liberale rettighetene er et velfungerende marked. Ikke bare har markedet vist seg svært ypperlig til å fordele de varer og tjenester som man hele tiden skulle etterspørre, det er også et viktig element for å sikre maktfordeling og forsvare andre liberale rettigheter. For hvem skulle sikret ytringsfriheten din dersom du ønsket å kritisere den eneste som har lov til å gi deg arbeid? Problemet oppstår når en myndighet både skal sikre dine rettigheter, men samtidig har en egeninteresse av å unngå disse. Liberale sosialister ser ofte på eierskap til egen produksjon som noe underordnet de andre frihetene, men om man undersøker det nøyere oppdager man at marked er en velintegrert forutsetning for de andre, liberale rettighetene. Å streve etter en økonomisk likhet vil redusere samhandlingen i markedet, og dermed stå som en motsetning til de liberalistiske rettighetene.
Den liberalkonservatives dilemma er konservatismens stadige hang til tradisjoner. Mye lærdom ligger i Burkes formaninger om ikke å omvelte hele samfunnet i en håndvending, men dette bør ikke fungere som et argument for å holde på det gamle til enhver pris. Gjennom liberalismens ønske om å la alle skape sine egne liv kan favorisering av enkelte tradisjoner være direkte illiberalt og virke som en bremsende eller ødeleggende faktor i samfunnet. Tradisjoner trenger støtte av de som benytter seg av den, og dersom denne ikke er tilstede, er det liten nytte for en myndighet å opprettholde denne tradisjonen.
Sosialismens trang til å skape en streng resultatlikhet og konservatismens ønske om å bevare det utgåtte gjør begge ideologiene såpass forskjellig fra de liberalistiske grunntankene at man ikke bør kalle de liberalistiske. Å snakke om en liberal konservatisme eller sosialisme kan kanskje være hensiktsmessig, men for å holde litt orden på sakene bør man kunne hevde at det er liberalistene selv som først og fremst er liberale.
Liamone – middle section
When watching the Sick Line-clips from Corsica, we had huge expectations about Liamone. And it did not disappoint us.
Hug a rock!
Water level: 120cm (high according to locals and book)
Grade: IV – IV+ (V)
Time: 4h
Put in by bridge outside
Take out at first bridge.
Shuttle took 45min one way (bumpy road!)
The river was easy at the beginning, a good warm up. The difficult part started with a 1.5m drop, with a very sticky stopper at left side. Both of us were drawn to the left before the drop and were stuck for a couple of seconds. Then followed a couple of nice rapids. Portaged one rightward drop. It was probably doable on river right, but we considered the stopper including the cosy undercut to be too dark for a possible sleepover in there.
The portage is almost as dangerous as the drop you avoid.
Some drops followed, until a large gorge. This had two drops, with stoppers at the bottom. They seemed quite sticky, and we decided to portage on right side. This took about 45min. Bring carabineers and belay device to lower kayaks! We jumped into the river from a 2m high plateau. Then some easy rapids (II-III) followed. Takeout is on a sandbank 100 m after bridge (right). The bridge is a very nice diving spot for after-kayaking activities.
- You do want some momentum for some of the stoppers in this river.
Frp – den nye bondepopulismen
På 1800-tallet var bøndene en betydelig maktfaktor i Norge. Noe av kjennetegnet til denne bondeopposisjonen var deres kamp mot å betale skatt og å slippe statlige inngrep: «Man ønsket å være i fred». Det var en folkelig bevegelse, som ofte brukte liberalistiske argumenter i sin sak. Lokalt selvstyre var viktig, og de klarte å innføre dette samt å avskaffe direkte statsskatt på 1830-tallet. Derimot var ikke bøndene først og fremst liberalister, i sin grunnatur var de opportunistiske: Tollbarrierer var de for og imot etterhvert som det passet dem, og odelsloven ville de beholde. Idag ville de blitt kalt populistiske.
En slik maktfaktor har vi også sett utvikle seg i form av et politisk parti de siste tiårene. Anders Langes initiativ oppstod som et opprør mot skatter og offentlig inngrepen. Siv Jensen referer til Ayn Rands’ «Kildens Utspring» som et ideologisk grunnlag. Allikevel ser man, som i bondebevegelsen, at Frp ikke først og fremst er liberalister: de er opportunistiske. Bolkesjø og Carl I. Hagens utkastelse av liberalistene viser dette. Der liberalismen ikke passer med de velgergrupper er det liberalismen som får lide.
Ideologisk forvirring
Frp ønsker lavere skatter. Under helgens landsmøte uttales det at det slett ikke er urealistisk med 50 milliarder skattelette i løpet av neste stortingsperiode. Samtidig ønsker man å bruke mer penger enn alle andre politiske partier på pensjonister, vei, tog, buss, skole.. Fremskrittspartiets stortingsbudsjetter har alltid hatt større utgiftsposter enn de andre partiene. Løsningen på dette problemet er kjent: Statens pensjonsfond – utland. For liberalistene i Frp må man være litt ideologisk forvirret nettopp fordi det ikke er ofte at staten både kan kutte i skatter og øke utgiftene sine – det er svært få politisk teoretikere som skisserer et slikt scenario. Erling Rimehaug beskriver det godt når han kaller det for en oljesmurt liberalisme.
Fremskrittspartiet er som den gamle bondeopposisjonen: De liberalistiske holdningene kjemper mot de store pragmatikerne som skaffer innflytelse for partiet. Selv om dette fører til enkelte seire for den liberalistiske fane, er det den opportunistiske stemmen som vinner i stridende spørsmål som grenseløs bruk av penger, statlig eierskap og innvandring. De liberale stemmene i Frp – kanskje først og fremst båret frem av Fpu, er godt overvåket og holdt i bånd av Frps ledelse.
Norske innvandrere til Springfield
Norsk Akvavit i Simpsons?
Like sikkert som Frp kommer til å trekke innvandrerkortet under helgas landsmøte, kommer en haug av mennesker til å oppfatte det på verste måte. Det kan godt hende jeg blir en av de siste. Da kan man iallefall søke trøst i Springfield, der norske innvandrere flykter inn i byen etter at de har solgt dårlig bygg til Krusty Burger. Nordmenn snakker rart, drikker aquavita istedenfor øl og utnytter velferdsgodene til de gode Springfieldborgerne. Og nevnte jeg at de tok jobbene deres?
«Its all about the Kong Haralds…»
Simen Eide
En optimistisk liberalist som har vært aktiv i det politiske ungdomsmiljøet (og derfor denne bloggen som nå ligger brakk). Er fortsatt tilhenger av åpne grenser og global kapitalisme på grunn av måten det har redusert fattigdom og økt velstand for de som trenger det mest. Stolt av å være medlem av Norges Unge Venstre, som kjemper for åpne grenser både for folk og kapital.
Matematikkgeek, skimorsjonist og elvepadler. Glad i fjellet og svart kaffe.
Følg simeneide.com
simeneide.com 